Renessanse betyr gjenfødelse, og det var den gamle greske kunst (fra antikkens Hellas) man hadde som forbilde, og som skulle gjenfødes. Renessansen strakte omtrent fra det 1400- til 1700-tallet, og hadde sin begynnelse i Italia og senere en spredning til resten av Europa.
Renessansen var mer en kulturellbevegelse enn en epoke fordi endringene av renessansen ikke var ensartet over hele Europa. Som en kulturell bevegelse, omfattet det en oppblomstring av litteratur, vitenskap, kunst, religion og politikk. Tradisjonelt blir denne tidsepoken sett på som en bro mellom middelalderen og den moderne æra.
Kjente kunstnere som fornyet kunstutrykket er Leonardo da Vinci og Michelangelo. Martin Luther reformerte også kirken på 1500-tallet, Columbus oppdaget Amerika og Gutenberg forbedret boktrykkerkunsten.
Kirken hadde opp gjennom middelalderen utgjort det dominerende marked for billedkunsten. Den besto hovedsakelig av skulptur, maleri og illuminering av bibelen og religiøse skrifter. I renessansen derimot, var ikke lenger kunstnere bare sett på som håndverkere, men kunstnere.